Kværners arbeid for Kashagan-prosjektet i Kaspihavet

Attachments/downloads

5. april 2016 - Det er fremmet anklager i media om Unaoils forretningspraksis som leverandør til en rekke selskaper, inkludert Aker Kværner. Kværner mener at selskapets gjennomføring av prosjekter i Kaspihavet ble gjort skikkelig og innenfor relevante rammer for god integritet.

Integritet en forutsetning
Kværner har som en grunnleggende forutsetning at alle aktiviteter skal være i henhold til regler og gode internasjonale standarder. Kværner krever også at selskapets leverandører opererer på samme måte. Da Kværners forløper Aker Kværner besluttet å satse i Kaspi-regionen var det derfor et udiskutabelt prinsipp at virksomheten skulle utføres skikkelig, ansvarlig og innenfor relevante rammer for integritet. 

Det var høy bevissthet rundt at dette kunne være et krevende område å operere i. Selskapet var opptatt av utfordringer knyttet til å gjennomføre store prosjekter i en ukjent region og med nye forretningspartnere, herunder Unaoil. Selskapets tilnærming til denne typen generell bekymring var å kreve tilstrekkelig informasjon for å kunne følge opp aktsomhetsforpliktelser og krav til høy integritet hos leverandører. Informasjonen som fremkom i forskjellige integritetsvurderinger ga ingen grunn til å mene annet enn at Unaoil opererte i henhold til regler og anerkjente standarder for integritet. 

Kashagan-prosjektet
Dagens Kværner ble etablert som et eget selskap i juli 2011, og videreførte deler av virksomhetene i tidligere Aker Solutions og tidligere Aker Kværner. I porteføljen av prosjekter som ble overført til det nye Kværner var også ferdigstillelsen av leveranser til Kashagan-prosjektet i Kaspihavet. 

Fra 2004 startet Aker Kværner å se på mulige prosjekter i Kaspihavet. Bedriften mobiliserte egne ressurser og spesialister. Etter hvert som arbeidsomfanget vokste knyttet selskapet de følgende årene til seg lokale underleverandører og partnere. Blant disse leverandørene var Unaoil og deres tilknyttede selskaper, som ble engasjert for å bistå i innleie av et stort antall personell, markedskommunikasjon, bistand til utvikling av prosjektet, rekruttering, lokaler, osv. I årene for gjennomføringen av Kashagan-prosjektet arbeidet flere tusen mennesker for Aker Kværner, og Unaoil og deres tilknyttede selskaper bidro med er stort antall av fagpersonellet.

I august 2004 signerte Aker Kværner en intensjonsavtale med Agip KCO for fabrikasjon, utrustning og testing av syv lektere for oljeproduksjon fra oljefeltet Kashagan fase 1 i kasakhstansk farvann. Senere fulgte oppdrag for videre faser av dette store utbyggingsprosjektet, frem til siste leveranse i 2011, og administrativt etterarbeid i 2012. De enkelte kontraktene ble inngått av Aker Kværner sammen med andre entreprenørselskaper. Den samlede verdien i børsmeldingene om disse kontraktene var rundt 12,7 milliarder kroner. 

Vurdering av Unaoil
Kværner har konkrete og presise forretningsetiske retningslinjer, og tolererer ikke brudd på disse.  Selskapet krever at forretningspartnere opererer etter de samme prinsippene. I forkant av at det innledes samarbeid med nye leverandører er det Kværners praksis å vurdere at leverandøren opererer innenfor de samme forretningsetiske regler, og følger en høy standard for sikkerhet og integritet. 

I forbindelse med bruk av Unaoil som tjenesteleverandør ble det lagt vekt på at selskapets integritet var sertifisert av Trace International, samt at de var revidert av det anerkjente revisjonsselskapet PwC. Unaoil var også anbefalt av andre ledende internasjonale selskaper som hadde brukt deres tjenester, og dermed vurdert Unaoils integritet. I løpet av perioden da Aker Kværner brukte Unaoil som leverandør innhentet selskapet i tillegg uavhengige integritetsvurderinger fra internasjonale tredjeparts integritetsspesialister.  

 

Voldgiftsavgjørelse
Unaoils bidrag og antall fagpersonell varierte med omfanget av Aker Kværners arbeid fra en fase til en annen. Avtalen med Unaoil var inngått i henhold til det som var Aker Kværners standard avtalevilkår da avtalen ble inngått. Betaling var avtalt som én prosent av omsetningen i prosjektet, uten et øvre tak.  Partene anslo fra starten at den prosentvise betalingen ville utgjøre et samlet vederlag til Unaoil på rundt 5 millioner dollar. Da omfanget av Aker Kværners arbeid for Kashagan økte etterhvert ut over det som var forventet ble også størrelsen på Unaoils krav om vederlag større. 

Etter at prosjektets omfang økte betydelig mente selskapet i 2010 at Unaoils krav på vederlag ikke lenger sto i rimelig forhold til Unaoils leveranser og dermed økte også kravet til aktsomhet. Selskapet ba både i korrespondanse og i møter om at Unaoil skulle redegjøre grundigere for sine leveranser. Unaoil ble informert om at videre betaling ville bli holdt tilbake inntil denne informasjonen var lagt frem. Det ble også bedt om grundigere innsyn i Unaoils regnskaper. 

Unaoil avslo å gå inn på det detaljnivået for dokumentasjon som ble etterspurt, blant annet under henvisning til deres øvrige kunders kommersielle interesser. Unaoil opprettholdt sitt krav om vederlag og bragte derfor saken inn for voldgift i Oslo. Det norske advokatfirma Thommessen representerte Unaoil mens BA-HR representerte Kværner. Voldgiftsdommen ble avsagt i januar 2013 og avviste Kværners anførsler om vederlagets størrelse. Voldgiften avviste også Kværners anførsel om ytterligere innsyn i Unaoils regnskaper som basis for ytterligere betaling. I voldgiftsdommen ble derfor Kværner pålagt å betale Unaoil i overkant av 100 millioner kroner, inkludert Unaoils saksomkostninger. I henhold til dommen betalte Kværner pålagte beløp til konto i DNB i Norge.

Før voldgiftsdommen i 2013 hadde Aker Kværner til sammen betalt Unaoil om lag 23 millioner kroner. Betalingene til Unaoil gikk til selskapets konto hos HSBC i Monaco, der Unaoil er registrert. I årene for gjennomføringen av Kashagan-prosjektet arbeidet flere tusen mennesker for Aker Kværner, og Unaoil og deres tilknyttede selskaper bidro med er stort antall av fagpersonellet. For innleie av fagpersonell fra Unaoils tilknyttede selskaper ble det i perioden betalt anslagsvis 225 millioner kroner.

Aker Kværners og Kværners leveranser til Kashagan-prosjektet var ferdige i 2011, og administrativt etterarbeid i 2012. Etter 2011 har Kværner ikke hatt prosjekter i Kaspihavet, eller benyttet seg av tjenester fra Unaoil.

Som tilleggsinformasjon kan det opplyses at det i prospektet av 15. juni 2011 for det nåværende Kværners børsnotering på side 100 offentliggjort at Kværner hadde en uenighet med en leverandør til Kashagan-prosjektet:

“Hook-up Contract for the Experimental Phase Development of the Kashagan Field in the Caspian Sea”

In 2005, a subsidiary of Kvaerner (upon consummation of the Demerger) entered into a contract with a service supplier for certain services related to the hook-up contract for the experimental phase development of the Kashagan field in the Caspian Sea.

The original value of the contract was estimated to U.S. dollar 5 million. The service supplier has filed for additional compensation for the services provided as a result of the increased volume of the hook-up project, and the Kvaerner subsidiary has disputed these claims. The dispute has recently been made subject to arbitrational proceedings.”